Kvam veterinærdisrikt

Praksissamarbeid

Nyheter

Melkeprøver

Vi tilbyr nå dyrkning av melkeprøver på eget laboratorium.  Det både løser problemet med ødelagte prøver pga lang forsendelsestid og gir nye muligheter:

Når svaret kommer raskt kan man mye oftere dyrke først og velge om en skal starte behandling etterpå. Det kan både redusere bruken av antibiotika, og redusere kostnaden med unødvendige behandlinger.

Næringstilskudd og priser

Det er vanlig metode i matbutikkene å holde prisen på et produkt, men redusere størrelsen. Etter som det kommer flere næringstilskudd (energi, kalk, spormineraler), ser vi at det samme nyttes her. Mange rimelige tilskudd har rett å slett mindre innhold.

Vi sammenlignet nylig et rimelig kalktilskudd med Correct Calsium. Det viste seg å ha omlag samme innhold (litt mindre magnesium), men dosen var 2/3. Så fra å virke rimeligere, var det i virkeligheten 11% dyrere. Lignende har vi sett på spormineraler, der varigheten, og innholdet, varierer.  F.eks. vil et tilsynetaltende rimelig tilskudd til sau være 18% dyrere enn Smarttrace, pga at sistnevnte varer 50% lengre.

Avhorningspasta forbudt å bruke

Mattilsynet har konkludert med at avhorningspasta ikke er lov å bruke, og eventuelt bruk kan straffes med gebyrer opp til 22 600 kr.

Ikke "ansett" resistens i fjøset!

e fleste har fått med seg at vi forsøker å være bevisste på hva slags antibiotika som brukes, og hvordan det brukes, i stordyrpraksisen. En bevisst politikk gjør at vi ikke opplever at det har økt med resistens hos husdyr i distriktet de siste 20 årene.

Det de færreste er klar over er at dette arbeidet fort kan ødelegges om resistente bakterier importeres. Ved siden av innkjøp av dyr, er nok den største risikoen import fra folk. Enten ved at bonden selv tar med seg resitente bakterier (oftest fra utlandet), eller ved at avløsere tar med seg resitente bakterier. Mange avløsere kommer fra østeuropeiske land, der antibiotikaresistens er utbredt. Vær også obs på utenlandske turister!

Forebyggende tiltak er å ha faste avløsere (ikke mange forskjellige), og å kreve at de som ansettes blir kontrollert for resitente bakterier før de ansettes. En oppgave for avløserringen? (bilde fra aftenposten)

Stressede drektige mødre gir nervøse lam

Forskning utført av NVH på forsøksgården i Sandnes viser at sauer som blir bryskt behandlet (ikke mishandling) får mer nervøse lam enn de som blir rolig og forsikitg behandlet. Dette vil på sikt gi dårligere vekst. Forskjellene ble ikke bare observert i adferd, men også ved undersøkelse av oppbyggingen til hjernene. En teori er at gener for nervøsitet blir aktivert av stress under svangerskapet, slik at lammene skal takle en “farlig verden” bedre, mens de som lever i trygge omgivelser har mer fordeler/ raskere vekst – ved å være avslappede. Uttrykk av gener som konsekvens av miljøpåvirkning kalles epigenetikk.

Konklusjonen må bli at det lønner seg for gardbrukere å være rolig, stille og forsiktige med dyrene, fordi en får mindre nervøse dyr og bedre vekst.

Lammebytte

Dag Laupsa Borge i Kvam har utviklet en metode for å adoptere bort lam.

Lammebyte med Optima pH

(oppskrift etter skriv fra Optima Produkter AS)

Etter metode som er utvikla av Dag Laupsa Borge i Kvam. Sjå også Sau og Geit 1/2008.           

Det som trengs:
Optima pH hudsvask
Optima pH hudspray

  1. Fyll lunka vatn i ei bøtte på ca 20 liter
  2. Ha oppi 2-3 dl med Optima pH hudvask for dyr og bland godt
  3. Dypp heile lammet i denne blandinga og gni det godt inn; utan å få vatn i nase og lunger
  4. Ta lammet opp og la overskytande væske renna av
  5. Spray lammet med Optima pH hudspray for dyr
  6. Ha på fostervatn hvis du får tak i det
  7. Lat sauen få dette lammet før han får sitt eige

Det som skjer vidare er at sauen slikkar lammet og godtek det(hudsprayen smakar godt).
Dette skjer i nær 100% av tilfella.

Tilbakemeldingane så langt er utruleg gode. Og det ser ikkje ut til at det betyr så mykje om det blir brukt fostervatn eller ikkje.
Metoden er brukt på lam som var opp til 6 dagar gamle.

Det er også døme på vellukka resultat 1-2 dagar etter lamming når eigne lam har krepert.

Veterinærene i Kvam selger hudvask og hudspray til gunstige priser!

Vaktnummer:  88 00 56 55

Døgnvakt for akutt sykdom.

Innringingstid kl 8-10.

Takster i ambulatorisk praksis gjeldende fra 1.1.19

Pris =( honorar + reisekostnad + medisin, journalomkostninger, vetreg, vare og utstyrkostnad) + mva

Honorar

 

Pris eks mva

Pris inkl mva

Standard minste besøkstakst (inntil 26 min) 508 635
Tillegg for neste pasient 249 311,25
Timetakst (besøk ut over 26 min) 1160 1450
1. avhorning ved eget besøk eller inseminiering 508 635
1. avhorning ved sykebesøk 249 311,25
Avhorning per kalv ut over første 130 162,5
Drektighetskontroll ved besøk 95 118,75
Tillegg for bruk av ultralyd ved tidlig/ vanskelig drektighetskontroll
Inntil 3 dyr />3 dyr
128/242 160,00/ 302,5
Ovariekontroll ved besøk 95 118,75
Uttak av melkeprøver ved mastitt 95 118,75
Lørdagstillegg (innringt mellom 08 og 10 lørdag) –
Tillegg for hasteutrykning i innringningstid
249 311,25
Helgetillegg (lørdag innringt etter kl 10 til mandag kl 0800) +100% av honorar  
Kveldstillegg (besøk kl 1600-2100) +50% av honorar  
Nattetillegg (besøk kl 2100 – 0800) +100% av honorar  

Omkostninger

Grunnet nye omfattende offentlige registreringer på enkeltdyrbasis har journalkostnadene økt. Vetreg er offentlige krav som kommer etter initiativ fra husdyrnæringa fra 1.1.12.

VetReg Med medisinering
uten mva
Med medisinering
med mva
1. dyr 80 100
Per videre dyr 45 56,25
Gruppe helt like behandlinger (tillegg til enkeltdyrtakst) 45 56,25

 

Omkostninger (utstyr, journalføring mm) Uten mva Med mva
1. dyr 68 85
Per videre dyr 12 15
Gruppe helt like behandlinger (tillegg til enkeltdyrtakst) 12 15

Reise

Reisekostnad = skyss (bilkostnad) + reisetillegg (honorar reisetid). Flat takst innen Kvam og Jondal

Skyss + reisetillegg for Kvam og Jondal kommuner for produksjonsdyr – Priser eks mva
Eks mva Eks mva Eks mva Eks mva Eks mva Eks mva
. Mandag – fredag Lørdag Søndag/helligdag
Dag/ tid Innringt rute Ekstratur Innringt rute Ekstratur Innringt rute Ekstratur
kl 08-16 366 515 443 655 520 655
kl 16-21 515 655 655
kl 21-08 neste dag 655 695 716
Eks mva Inkl mva
Besøk til dyr uten offentlig skyssrefusjon ut over 20 km en vei dersom besøket ikke kombineres med andre besøk. 23/km 28,75/ km
Leilighetsbesøk 232 290
Leilighetsbesøk ved sammefallende inseminering 132 165

Spesielle dager:

Julaften og nyttårsaften frem til 10 faktureres som lørdager dersom de ikke faller på helligdager, deretter som
søndager.

Det gjøres forbehold om skrivefeil i listen.

Stordyrpraksisen er et samarbeid mellom selvstendige veterinærer.  Praksissamarbeidet dekker praskis og døgnvakt i Kvam og Jondal, og tilbyr tjenester med ut fra en felles prisliste. Ønske om besøk ringes inn på vakttelefonen, og dagens rute fordeles etter hvem og hvor mange som er tilgjengelig i praksis den aktuelle dagen.

I tillegg til vanlig klinisk praksis for ku, sau og hest, kan vi blandt annet tilby

  • Dyrkning av melkeprøver hos ku og sau – raskt svar!
  • Ultralyd drektighetskontroll ku 
  • Blodprøver i felt
  • Bolus til sau og ku
  • Kontroll av råmelkstatus hos kalver
  • Inseminering
  • Tannrasp hest
  • Salg av Optima produkter, Correct tuber, Agrimin bolus mm.

Opplegg for sintidsbehandlig i Kvam og Jondal

CLIK-forsøk mot flogemakk

Her finner du mer grundig informasjon om ulike relevante faglige områder for hest, sau og ku.

Vurdering og behandlinger hos besetninger uten egen avtale

Hos besetninger uten egen avtale, blir vurdering og eventuell behandling på slutten av laktasjonen gjennomført etter et besøk i besetningen, tilsvarende besøk ved andre mastitter. Fortrinnsvis etter at det er dyrket fra kjertlene på forhånd. Ved disse behandligene nyttes kun Mastipen, eventuelt i kombinasjon med generell behandling.

Krav for å nytte lokal sintidsbehandling

Besetninger som vil ha muligheten nytte lokal behandling av kjertler uten besøk fra veterinær, skal inngå en skriftlig avtale som innebærer:

  • Besetningen skal ha årlig helstjenestebesøk, der en skal se på resultater fra dyrkningsprøver, celletall i besetningen og andre forhold som påvirker mastitt.  Forholdene ellers skal være såpass gode, at sintidsbehandlinger ikke blir en medikamentell løsning på et driftsproblem.

  • Det skal tas jevnlige speneprøver / dyrkningsprøver i besetningen

  • For de kyrne som skal behandles, skal prøven være tatt ut siste 3 uker før behandling.

  • Helsetjeneste for storfe anbefaler at celletallskyr skal behandles før avgjelding.  Dette gjelder ”suksesskyr”, som har rimelig god sjanse til å komme seg.  Helsetjenesten definerer disse til å være kyr med under 400 000 i celletall (i alle fall <600 000) siste 3 målinger, med funn av typiske mastittbakterier og uten tidligere celletallshistorikk eller kroniske forandringer i juret.   Oppfylles ikke dette er sjansen for ”fiasko” stor, og kyrene bør slaktes istedenfor.

  • Dyrkning/ resistensprøver og helseutskrift skal sendes inn til post@kvamvet.no før bestilling av resepter for avsiningsbehandling. (innskannet)

    • Ved opptil 2 kyr kan informasjonen oppgis per telefon, selv om vi oppfordrer til å sende inn nødvendig informasjon per epost.

  • Dersom kravene over ikke oppfylles eller det er kliniske symptom (slitrer, hevelse med mer) behandles det som et vanlig mastittbesøk på gården.

  • Resept skal alltid bestilles ved direkte kontakt eller telefon, ikke epost eller sms.

 

Medisin til bruk ved lokal sintidsbehandling

Vurderinger av fordeler og ulemper med aktuelle lokale preparat:

Mastipen

 

Siccalactin

 

Fordel

Ulempe

Fordel

Ulempe

Registrert preparat

 

 

Uregistrert preparat

Rent penicillin-preparat

 

 

Med dihydrostreptomycin – uønsket bredspektret preparat

Relativt kort utskillingstid – ikke lang lavdosebehandling

Kortere effekt i juret

Lengre effekt i juret – mulig bedre effekt på bakterier som er vanskelig å utrydde (= Staph aur)

Lang utskillingstid – økt resistensfare for bakterier andre steder enn i juret (der forhåpentligvis få bakterier overlever)

Kort slaktefrist – 6 d-mindre risiko ved uforutestte hendelser

 

 

Lang slaktefrist – 35 dager – kassering ved skader på beite.  Ikke mulig å slakte om de kaster eller er uten kalv.  Tilbakeholding melk, 4 dager etter kalving, og minimum 30 dager etter beh.

 

Behandling i 5 dager på slutten av melkinga før avsining

Mindre arbeid – 1 tube etter siste utmelking

Pga resept, har vi erfart at bonden ikke alltid rapporterer inn medisinbruken, slik at dette ikke registreres i Vetreg.

Helsetjenesten for storfe anbefaler bruk av Siccalactin, Norges veterinærhøgskole og terapianbefalinger for storfe anbefaler Mastipen.

Veiledende retningslinjer for valg av preparat i Kvam og Jondal:

  • Ved funn av Staph. Aur, som (etter celletallsregistreringer i Helseutskrift) har vart mindre enn 3 måneder:    Siccalactin om ønsket eller Mastipen (om en ønsker kortere slaktefrist)

    • Begrunnelse:  Staph aur danner ofte mikrobyller som gjør det lite sannsynlig å få effekt ved langvarig infeksjon.  I en tidlig fase kan forlenget behandling ha en gunsitg effekt, slik at Siccalactin er aktuelt å bruke selv om mange grunner ellers taler imot. Risiko ved lang slaktefrist skal vurderes av bonden.

  • Ved funn av andre streptokokker nyttes Mastipen daglig i 5 dager med avgjelding etter siste tuben.

    • Begrunnelse:  Disse bakteriene er som regel enkle å behandle med penicillin, og vi nytter anbefalt smalspektret preparat uten lang depoteffekt.

  • Ved resistente mastittbakterier behandles det normalt ikke. Avgjelding eller slakting av kyr.

  • Ved miljøbakterier (KNS, Enterokokker) og Ecoli uten kliniske symptom behandles det normalt ikke.

Behandling av rundormer/ innvollsparasitter hos sau

Nytt behandlingsopplegg i Kvam og Jondal fra 2006.  Det har etter hvert kommet mye ny kunnskap om innvollsparasitter, sauenes immunitet mot parasitter og resistensutvikling mot medisiner hos parasittene.  Som en følge av det bør vi også justere behandlingen mot rundormer slik at vi ikke behandler unødvendig, og slik at vi får glede av de medisinene vi har så lenge som mulig.  For resistens kommer trolig – før eller seinere.

For de fleste i vårt distrikt vil forskjellen i praksis være:

  1. Ved fjellslipp og eventuelle behandlinger seinere på sommeren skal kun lam behandles. Det er fordi de voksne normalt skal ha opparbeidet en så sterk immunitet mot parasittene at de ikke trenger behandling for egen del. Unntaket kan være syke dyr og dyr med symptomer på parasitter.

  2. Ved behandling av lam doseres det enten etter vekten på hvert enkelt dyr, eller etter vekten på de tyngste dyrene. Det er fordi underdosering fremmer utvikling av resistens hos lammene.

  3. Ved behandling ut over det anbefalte skal veterinær kontaktes, og behovet vurderes.

Mer detaljerte anbefalinger:
NB! Detter er generelle anbefalinger basert på vanlige driftsformer i Kvam og Jondal. Andre distrikt kan ha andre behov! Dersom det ikke passer inn i den enkeltes drift, ta kontakt med veterinæren for et spesialtilpasset opplegg. Anbefalingene vil bli justert dersom det kommer kunnskap som tilsier det.

Svært små besetninger/ beiter med lav smitte

  • Ingen behandling dersom en ikke ser syke dyr eller dyr med dårlig tilvekst.

Veksling heime- og fjellbeite.

Vår:

  • Lam behandles ved overgang til fjellbeite.  Ved langvarig heimbeite behandles lammene noen få dager før fjellslipp.

  • NB!:  Voksne behandles IKKE ved overgang til fjellbeite

  • Doseringen settes etter vekten på de tyngste lammene

  • Ved behov behandles lammene forebyggende mot koksidiose en uke etter beiteslipp/ eventuelt ved beiteslipp om innsamling blir vanskelig..

Sommer:

  • Normalt ingen behandling ved henting fra utmarkbeite.

  • Ved mye diare bør det undersøkes for eggtall i avføring.  Ved mye egg kan en behandling vurderes.  NB! – diarré kan godt skyldes endring fra magert til sterkt beite!

Høst:

  • Etter innsett behandles livdyr som skal pares. NB! Med enkelte stoffgrupper bør en heller behandle de voksne dyrene ettervert som de lammer om våren, da effekten mot ormer i dvale blir liten! Alle stoffgrupper kan nyttes om våren istedenfor om høsten.

  • Doseringen settes etter vekten på de tyngste sauene, eventuelt ved kontroll av vekten til hvert enkelt dyr.

  • Ellers behandles syke og tynne dyr

  • Dyr som skal slaktes behandles IKKE

Helårs heimebeite

Vår:

  • Ved behov behandling av lammene mot rundormen Nematodirus battus 3-4 uker etter beiteslipp.

  • Ved behov behandles lammene forebyggende mot koksidiose en uke etter beiteslipp.

  • Doseringen settes etter vekten på de tyngste lammene

  • Søyene kan eventuelt behandles ca. 3 uker etter beiteslipp Det hindrar at opptak av overvintra smitte resulterer i kraftig utsmitting av beitet og stort smittepress i slutten av beiteperiode.  Noen sauer bør i så fall forbli ubehandlet for å unngå rask resistensutvikling.

Sommer/ ettersommer:

  • Ved bruk av kulturbeite vil det ofte være behov for å behandle lammene i august. Normalt ikke de voksne.

  • Eventuell behandling bør skje ca 1 uke før overføring til et eventuelt lavsmitte-beite.  Det vil både forebygge resistensutvikling og gi såpass nysmitte at lammene opparbeider immunitet som beskytter mot videre smitte.

  • Det bør tas eggprøver for å vurdere behov for behandlinger.   Økt frekvens kan vurderes ut ifra dette.  Kontakt veterinær.  Lam utvikler immunitet mot innvollsmark fra 4-5 måneder (fra 3 mnd for Nematodirus battus) dersom de er utsatt for smitte.

Høst:

  • Etter innsett behandles livdyr som skal pares. NB! Med enkelte stoffgrupper bør en heller behandle de voksne dyrene ettervert som de lammer om våren, da effekten mot ormer i dvale blir liten! Alle stoffgrupper kan nyttes om våren istedenfor om høsten.

  • Dyr som skal slaktes behandles IKKE.

  • Ellers behandles syke og tynne dyr.

  • Doseringen settes etter vekten på de tyngste sauene/lamma.

  • Dersom dyrene går ute hele året behandles utsettes behandling til 2-3 uker før lamming!

Planlegging av beitebruk og kontroll av resistens

  • Veterinæren kan hjelpe til med å planlegge bruk av beitene for å redusere smittepress.

  • Større besetninger bør være med i et opplegg for kontroll for resistens. 

  • Veterinæren vil legge opp til en hensiktmessig veksling av medisiner.

Testing av behov for behandling/ Resistenstesting

Litt avføring legges i en boks merket med lammet/ sauens nummer. Plukk f.eks. opp fersk avføring eller plukk ut perler fra endetarmen til sauen/ lammet. Ved innsending fra flere sauer – bruk 1 boks til hver.

Ved middels eller stor forekomst av parasittegg kan sauen behandles etter anbefalingene over.

For å kontrollere effekten av medisinen (eventuell resistens) er det lurt å sende en ny prøve ca 1 uke etter behandling fra de samme dyrene. Da skal eggtallet være svært lavt.

Vi analyserer for eggtall hos sau. NB! Avtal med veterinærkontoret før innlevering av prøver.

Parasittbehandling hos hest

Når vi behandler mot innvollsparasitter hos hest er det tre grupper parasitter vi behandler.  Rundormer, bendelmark og brems.

NB! Dette er generelle anbefalinger. For enkeltdyr og spesielle situasjoner der anbefalingene ikke virker riktige må en kontakte veterinæren for å få vurdert situasjonen. Ut fra symptomer og eggtellinger kan det da være aktuelt å justere behandlingsregimet!

Tiltak i Kvam og Jondal for en hensiktmessig behandling mot parasitter

Den behandlingsstrategien vi har valgt prøver å ta hensyn til

  • Behovet for behandling – basert på sannsynlighet, kontroller og eventuelle symptom

  • Forbygging av resistens

  • Resistenstesting – stikkprøver og ved mistanke om resistens

  • Det behandles mot bendelmark ved påvist behov – helst om høsten

  • Det behandles ikke mot magebrems om det ikke er kjent at det er et problem på sommerbeite, eller det er symptomer som gjør det sannsynlig.

Fordi det stadig kommer ny kunnskap, vil vi tilpasse opplegget til det som virker mest korrekt etter dagens kunnskap.  Derfor vil ikke anbefalingene nå være identiske med det som ble anbefalt for for eksempel 10 år siden.  Hvilken behandling som den enkelte hest får må vurderes i samtale med veterinæren.

Vi kan også gi råd om alternative måter å få ned smittepresset.  Det er viktig at beitebruken organiseres slik at en etter behandling kan føre hestene over til nye beiter der det ikke har gått hest på en stund.

Vi vil i 2006 starte testing for resistens enkelte steder.

Anbefalte behandlinger mot rundormer

 

Få hester – lavt smittepress

En del hester – middels smittepress

Mange hester – stort smittepress

Vår (april/mai – ved beiteslipp eller beiteskifte)

(*)

*

*

Sommer (juli/august -ved beiteskifte)

(*)

*

Høst (september/oktober – litt før avslutning beite)

(*)

NB!  I enkeltsituasjoner og hos enkelte dyr (syke dyr og unge dyr) kan det være behov for flere behandlinger.  Ta i så fall kontakt med veterinæren for å vurdere behandling.

I tillegg vil vi veksle mellom ulike stoffgrupper, slik at de ulike stoffene får en pause uten bruk.  Vi vil derfor ikke bestille preparat etter ønske, men etter en helhetsvurdering av hva som er det riktige preparatet å benytte.

Vi har valgt å benytte ivomec som et reservepreparat – det vil si at vi vil unngå å nytte det før en eventuell resistens gjør det nødvendig.

Testing av behov for behandling/ Resistenstesting

I stedenfor å behandle rutinemessig uten å kjenne behovet, bør en analysere for eggtall før behandling.

Litt avføring legges i en boks merket med hestens navn. Plukk f.eks. opp fersk avføringi boksen om morgenen. Ved innsending fra flere hester – bruk 1 boks til hver.

For å kontrollere effekten av medisinen (eventuell resistens) er det lurt å sende en ny prøve ca 1 uke etter behandling fra de samme dyrene. Da skal eggtallet være svært lavt.

Vi analyserer for eggtall hos hest. NB! Avtal med Kvam Veterinærkontoret før innlevering av prøver.

Magebrems

Magebrems er larvestadiet til en spesiell bremseflue som legger egg rundt munnen til hesten, og på frambeina, bøgene og flanken.  Eggene legges i juli til august. Larvene lever i magen til hesten gjennom vinteren, og kommer etter 8-10 måneder ut med avføringen.  Brems er ikke vanlig i Kvam og Jondal.  Vi anbefaler IKKE rutinemessig behandling mot brems, men bare dersom en vet at det er brems på beitet hesten har gått, eller om hesten viser symptom som kan tyde på brems.  Brems er den eneste grunnen til vinterbehandling mot parasitter Vi anbefaler derfor ikke rutinemessig vinterbehandling i vårt område. 

Bendelmark

Bendelmarkegg kommer fra hest med bendelmark.  Eggene kan tas opp av jordmidd, som er mellomvert.  Deretter spises gras med jordmidd på av hesten, og den blir smittet med bendelmark.  Bendelmark er vanligvis skadelig bare i store mengder.  Ved pløying av bakkene minimum hvert 5. år reduseres mengden jordmidd, og smitterisikoen går ned.
Eventuell behandling bør skje om høsten og fortrinnsvis ved mistanke om symptomer på bendelmark.

Rundormer

Larver av de fleste typer rundormer hos hest tas opp ved beitng på nedsmittet beite.  Et unntak er spolorm som smitter via egg både på stallen og i luftegården.

  • Få hester og veksling av beiter, eventuelt sambeiting med andre dyrearter vil gi lavt smittepress.  Da blir det mindre behov for behandling, ofte trengs ingen behandling.

Larvene til mange av artene har en utviklingsperiode i veggen av tykktarmene, og noen av disse kan gå inn i en langvarig dvaletilstand i tarmveggen (hypobiose). Etter hvert vandrer de inn i tarmen, der de lager egg som smitter ned beitene på nytt. 

  • Ved høyt smittepress bør det behandles om våren ved begynnelsen på beitesesongen for å få redusert nedsmitting av vårbeitet. 

  • Ved kontinuerlig drift og mange hester, kan det også være aktuelt å behandle midt på sommeren, helst ca 1 uke før beiteskifte, og eventuelt om høsten. 

  • Føll og unghester kan trenge flere behandlinger.

For å unngå å importere resistente mark fra andre områder bør det behandles med en ormekur som ikke nyttes til vanlig.  På den måten vil en oftest kun fjerne smitte med resistent mark, som ellers rask vil kunne etablere seg.

  • Karantene:  Alle dyr som kommer fra andre områder bør behandles og stå i karantene (f.eks boks) i 1 uke.  Slik minsker en faren for å importere resistens.

  • Hester som kommer fra beite som ikke nyttes av andre hester trenger ikke karantene.

Behandling og resistens

I praksis finnes det 3 aktuelle medisingrupper som virker mot rundormer.  Innen hver av disse gruppene finnes det ulike varianter, men om en av dem ikke virker, virker sannsynligvis ikke de andre heller.

Ved behandling fremmer vi andelen av resistente mark.  Hvor fort dette skjer er bl.a. avhengig av hvor ofte markene utsettes for behandling.  Det er alltid noen mark som overlever behandlingen, og disse fremmer resistensen.  I tillegg kan det også ha noe med hyppigheten og tidspunkt for behandlingene.

NB! Det er viktig å ikke gi for lav dose ved behandling mot mark!

Om vi behandler mye og ofte mot parasitter, vil stoffet miste effekten.  En resistens må forvente at sitter i flere tiår etter at den har oppstått.  Dersom det blir resistens mot alle stoffgruppene vil vi ikke ha noe medisin mot de aktuelle parasittene om det så mye tilstede at det er skadelig. 

Å behandle når det ikke er nødvendig vil kunne medføre at en ikke har noe å behandle mot når det trengs, i fremtiden.

Det som er det vanskelige, er å vite når det er nødvendig å behandle, og når det ikke er nødvendig.  Det er en viktig årsak til at det er krav om resept på denne typen medisiner.
Ikke alle veterinærer er like bevisst på denne problemstillingen, og derfor er det ikke sikkert at det kjøres en like konsekvent politikk alle steder, selv om det blir mer og mer fokus på dette

Prosjektet gikk ut på å få et inntrykk av forekomst av parasitter hos lam etter sanking om høsten, og om det var forekomst av resistens mot benzimidazoler (Curaverm/ Valbazene) i Kvam og Jondal kommuner. For å finne ut mer ble det undersøkt avføringsprøver fra 9 forskjellige besetninger i Kvam og Jondal. Resultatene sier noe om hva vi kan forvente på andre bruk, men kan ikke overføres til enkeltbruk!

Undersokelse for forekomst av og resistens for benzimidazol

  • hudpleie
  • hudinfeksjoner
  • spenespray

Informasjon

  • 5 liter dunk
  • 25 liter dunk

 Produsent sin hjemmeside

  • gel egnet til hudinfeksjoner, hudpleie, glidemiddel, spesielt gode sårhelende egenskaper ved fødselshjelp
  • gir lengre effekt enn hudsprayen.

Informasjon

  • 1 liter
  • 5 liter dunk

Produsent sin hjemmeside

  • mild såpe med hudpleiende og infeksjonsforebyggende effekt
  • vask til folk og dyr
  • spenevask

Informasjon

  • 5 liter dunk

Produsent sin hjemmeside

  • forebygging og etterbehandling av kalkmangel hos ku og sau
  • Propionatløsning som er skånsom mot spiserør og vom
  • Gis med en standard limpistol

Informasjon

  • enkeltrør (brutt pakning)
  • 4-stk (brutt pakning)
  • 12-pakning
  • forebygging og etterbehandling av ketose.
  • støttebehandling ved alle lidelser med nedsatt appetitt
  • god erfaring som tilskudd til sau med nedsatt appetitt
  • Inneholder både energi og vomstimulerende næringsmidler

Informasjon

  • enkeltrør (brutt pakning)
  • 4-stk (brutt pakning)
  • 12-pakning
  • For oppretting av vom ved vomforstyrrelser
  • Kan kombineres med fortsatt behandling med corr. energi
  • Hever bl.a. pH i vomma og forbruker oksygen slik at grovfôr fordøyes bedre

Informasjon

  • enkeltrør (brutt pakning)
  • 4-stk (brutt pakning)
  • 12-pakning
  • Aktivt kull i pastaform
  • Kan nyttes ved forgiftninger og endel tarmforstyrrelser
  • Ikke til forstoppelseskolikk hos hest!

Informasjon

  • enkeltrør (brutt pakning)
  • 4-stk (brutt pakning)
  • 12-pakning
  • Energitilskudd til nyfødte lam
  • Inneholder både energi, råmelk og vitaminer

Informasjon

  • 100ml doseringsflaske
  • Væskebehandling til småkalver og -lam med diare
  • Erstatter tapte salter
  • Tilfører energi
  • Kan blandes i melk
  • 1 ampull per 2 liter melk – renslig og enkelt

Informasjon

  • 8 ampuller
  • Kartong med 24 ampuller
  • Anbefalte overtrekksko til fjøs i Kvam og Jondal
  • En størrelse kan brukes av alle
  • Ny forbedret modell 2013 produsert i Sverige
  • Også egnet som overtrekksko ved fjellturer, i bilen osv.
  • Tydelig utslag på celletall
  • Kraftig fargeforandring ved pH-endring i melka. Oransj ved normal pH, kraftig rød ved forandret pH
  • Beste schalmtest?

Informasjon

  • 1 liter spruteflaske