Ved akutt behov for testing vil vi kunne tilby testing av prøver samme dag dersom det er tidlig på dagen, eller seinest neste dag. Koliforme/ E.Coli, Enterokokker og Clostridium perfringens kan leses under et døgn etter at analysen startet. Ta kontakt for mer informasjon.

Ellers er tirsdager analysedager (med unntak av jul, påske og når tirsdager faller på helligdager, da tar vi kun hasteprøver etter avtale.)

Levering av flasker kan gjøres direkte på laboratoriet innen kl 12 eller sendes med buss på analysedager. Ta kontakt for informasjon om det siste er aktuelt.

Vannprøveflasker med følgepapir kan hentes ved laboratoriet eller hos teknisk etat hos kommunene
Norheimsund – I hente/ leveringsboks utenfor lab.
Fusa – Eikelandsosen
Samnanger

Voss (servicesenteret)

Flaskene er ofte flergangsflasker som er forholdsvis kostbare i anskaffelse, så vi setter pris på at det ikke hentes flere flasker enn det brukes. Flaskene er heller ikke til annen bruk. Ta eventuelt kontakt for å kjøpe flasker.

Dersom dere har egne flasker, kan dere laste ned følgepapirer VM-001-16 Følgeskjema vannprøver Kvam.

Sandvenvegen 48, 5600 Norheimsund.

Laboratoriet ligger i utkanten av Norheimsund i retning Tørvikbygd.  Den ligger i underetasjen av huset der Mattilsynet holder til, på vei ned til Fartøyvernsenteret.

Alle som arbeider på laboratoriet til Kvam Veterinærkontor AS er utdannet veterinær.

Veterinær Magnus Nyborg: Daglig leder, kvalitetsansvarlig og teknisk ansvarlig.

Veterinær Siobhan Cullen: Driftsansvarlig

Veterinær Luke Eggins

Veterinær Karina Orset

Veterinær Marie Rugland

Veterinær Hanne Meyer

Instruks for uttak av ulike vannprøver svarthvitt
Instruksen beskriver uttak av vannprøver fra kran og i stillestående vann. Den informerer og om riktig lagring og transport. Instruksen finnes også på side 2 på følgepapirer.

Leveringskalender
Leveringskalenderen viser hvilke uker det er innsending av prøver i kommuner som har tilbudt seg å ta med prøver for private/ andre vassverk når de skal sende inn prøver.

Kontaktskjema
Følgeskjema vannprøver Kvam
Følgeskjema vannprøver Fusa
Følgeskjema vannprøver Jondal
Følgeskjema vannprøver samnanger
Følgeskjema vannprøver ulvik granvin
Følgeskjema vpr Voss unntatt kommune
Følgeskjema badebasseng

Badebasseng
Helsetilsynets kommentarer til forskrift basseng mm

Vurdering av analysebehov for kjemi i vann
En rapport som vurderer behovet for analyse av ulike kjemiske parametre i drikkevann. Brukes av Mattilsynet som veileder.

Nytt fra Kvam veterinærkontor AS 23-10

– videreført akkreditering
– feil i metodeangvielse

Nytt fra Kvam veterinærkontor AS – lab2209

-oppdatering akkrediteringsomfang
-utvidete prøver

Nytt fra Kvam Veterinærkontor AS lab 2201

-Statistiske beregninger vassverk
-Oppdatert lagringstid kimtall

Nytt fra Kvam Veterinærkontor AS lab 2111

-Leveringskalendre
-Legiolert
-Prisregulering

Nytt fra Kvam Veterinærkontor AS lab 2101

-Altinn
-Legiolert

Nytt fra Kvam veterinærkontor AS lab 2011

– Ny analyse – Legionella
– Oppdaterte kontrakter til faste kunder
– Leveringskalendre og prisregulering

kvamvet nytt 1909

-Akkrediteringsprosess Pseudalert
-Info om akkreditering og metodevalg
-Feedback

kvamvet nytt 1811

-Leveringskalender og priser 2019
-Div info

kvamvet nytt 1711

-Ny drikkevannsforskrift
-Private brønner

kvamvet nytt 1706

-Badevann – regler og grenser for testing
-Private brønner – ny drikkevannsforskrift
-Korreksjon i rapportmal

kvamvet nytt 1703

-Ny drikkevannsforskrifter – hva skjer i 2017
-Vassverk som dekker fra 2 husstander

kvamvet nytt 1611

-Prisregulering og leveringskalender 2017.
-Kontroll av badebasseng

kvamvet nytt 1605

-Utvidet akkreditering for kjemiske parametre

kvamvet nytt 1511

-Prisregulering og leveringskalender 2016.
-Flaskelager
-Kontroll av badebasseng

Kim sier noe om hvor mange mikrober det er i vannet, men ikke noe om typer og opprinnelse. Det kan være bakterier i vannkilden, eller det kan være bakterier som har oppformert seg i ledningsnettet. Det er veldig ofte noe bakterier tilstede i drikkevann og det aksepteres opp til 100 bakterier/ milliliter vann (og eventuelt mer), men anbefalingen for drikkevann er <10/ ml. Vann med mer enn 100 kim behøver ikke å være farlig å drikke, men det tyder på tilførsel av mye bakterier fra omgivlesene, eventuelt ledningsnettet. Dersom det er en ubeskyttet vannkilde, kan kilden f.eks være jord, nedbrytning av gras og lauv, og lignende. I endel tilfeller kan reingjøring av brønner eller rør hjelpe. Kilden kan også være avføring, men da vil en som regel gjøre funn av koliforme og E.Coli i tillegg til kimtallet.

Bakterier som tilhører den normale tarmfloraen hos mennesker og varmblodige dyr, kalles fekale (avførings) bakterier. En del av disse fekale bakteriene tilhører den såkalte koliforme bakteriegruppen.

I drikkevannsundersøkelser kan det være av interesse å spore forurensning med f.eks. avrenningsvann fra jord og mark til brønner som benyttes til drikkevann. I slike tilfeller er hele den koliorme bakteriegruppen av interesse.

Koliforme bakterier er bakterier som har endel likheter med E.Coli- bakterien. Dvs at E.Coli vil slå ut på en test for koliforme bakterier, men også endel andre beslktede bakterier. Blandt annet Klebsiell- og Enterobacter-arter. De aller fleste kommer fra tarmen til varmblodige dyr og fra mennesker, men i noen få tilfeller kan en få vekst av bakterier som ikke kommer direkte fra tarm.

Utslag av koliforme tyder nesten alltid på forurensning fra tarm, og det skal derfor ikke være koliforme bakterier i vannet.  Ved fersk tarmforurensning vil en som regel også finne E.Coli.

De koliforme bakteriene er ofte ikke farlige i seg selv, men er en indikator på at det kan være andre farlige bakterier, virus eller parasitter tilstede. For å være sikker bør en derfor koke eller behandle vannet på annen måte, spesielt når det også blir funnet E.Coli.

<1 i prøvesvaret betyr at man ikke har funnet bakterier, selv om det statistisk kan være mellom 0 og 1 bakterier per 100 ml vann. Det erstatter 0 som svar, og er en mer korrekt måte å beskrive det på.

Escherichia Coli er en velkjent og vanlig tarmbakterie som ikke kan formere seg i naturen utenfor tarmen til varmblodige dyr. Det er vanligvis den av de koliforme bakteriene som det er mest av i tarmen hos menneske (og mange dyr). E.Coli er i den seinere tid blitt velkjent i media pga oppslag om varianter som forårsaker alvorlig sykdom. De fleste E.Coli-bakterier vil være harmløse, men det finnes et utall ulike varianter, og noen er også farlige. Testing for E.Coli med Coliert18 sier ikke noen om E.Coli her er sykdomsframkallende eller ikke.

Vi bruker den derfor som indikatorbakterie. Dvs at om vi finner E.Coli, vet vi at det er forholdsvis fersk forurensning fra avføring i vannet. Selv om E.Coli ikke selv skulle være sykdomsfremkallende, kan det da være andre bakterier, virus eller parasitter som er det, i vannet.

Derfor skal det ikke være E.Coli i drikkevann. Dersom det finnes, bør vannet kokes for å drepe eventuelle smittestoffer. <1 i prøvesvaret betyr at man ikke har funnet bakterier, selv om det statistisk kan være mellom 0 og 1 bakterier per 100 ml vann. Det erstatter 0 som svar, og er en mer korrekt måte å beskrive det på

– eller fekale enterokokker/ streptokokker. Dette er bakterier som ofte har en nyttefunksjon for oss i tarmen. Hos folk er det i utgangspunktet færre av dem i tarmen enn av de koliforme bakteriene, mens hos dyr er det motsatt. De overlever lenger enn e.coli i vann, slik at de kan vise forurensning som ikke er helt fersk. Spesielt gjelder det i sjøvann.

Hos mange husdyr er det mer enterokokker enn koliforme bakterier, så forholdstallet mellom koliforme og enterokokker kan gi en indikasjon om forurensningen kommer fra husdyr eller mennesker.

Det er viktig å være klar over at tarmvirus ofte overlever lenger enn koliforme bakterier, så indikatorer som klarer seg lengre i vann kan gi informasjon om smittefare dersom det ikke er en kontinuerlig forurensning.

Denne bakterien finnes også i avføring, men i mye lavere antall enn koliforme og enterokokker. Den kan også komme fra f.eks. kadavre som brytes ned i vannkilden. Det analyseres for denne bakterien pga at den dann sporer, som lever lenge og tåler mye desinfeksjon. På den måte kan den indikere en smitterisiko med virus og parasittcyser som tåler mye behandling av vannet. Til gjengjeld vil den være vanskeligere å finne, siden den finnes i lavere antall.

Pseudomonas aeruginosa er en bakterie som sammen med andre Pseudomonas-arter lever av nedbrytning av organisk stoff i naturen. Ps. aeruginosa kan gi sykdom hos mennesker dersom man blir utsatt for høy nok dose eller ved at sår blir infisert ved bading/vasking. Det er ikke satt krav til Ps. aeruginosa til vann levert fra vannverk, men badebassengvann skal testes regelmessig for P.a.

Boblebad kan også være lurt å teste, da en ved bobling får en sky av vanndråper over badet, som en puster inn.

De vanligste årsakene til gulbrun farge på vannet er humussyre fra nedbrytning av myr, eventuelt i kombinasjon med mye jern og mangan, eller jern alene. Andre organiske stoff kan også gi farge.

Fargestoffene er normalt ikke skadelige, men fargen kan gjøre vannet uappetittelig, og det kan påvirke desinfeksjon av vannet. Dersom det er mye farge tilstede, vil en ofte få dårlig effekt med UV-rensing. Ved bruk av klor, kan klor binde seg til de organiske stoffene og lage skadelige forbindelser.

Måleenheten viser til fargen en får om en tilsetter x mg/l med en fargestandard.

Gode UV-transmisjonsverdier fungerer også som en «oppsummeringsverdi» for farge og turbidiet, da det er disse faktorene som påvirker UV-transmisjonen mest. UV-rensing er ofte det rimligste rensealternativet for privatkunder, dersom det er god nok UV-transmisjon.

Konduktivitet eller ledningsevne viser vannets saltinnhold. Det kan være mange ulike typer salter. Overflatevann har ofte lave verdier. Brønner har høyere verdier pga utvasking av salter fra fjell. Dersom det er sjøvann i vannkilden, vil en få svært høye verdier. (Brønner nær kysten). Kalsiumkarbonat fra kalkholdig berggrunn eller tilsatt for å heve saliniteten gir høyere salinitet.

Ved vannprøver tatt inne i hus der en har høyere verdier enn i vannkilden, kan det ofte være lurt å kontrollere for kobber eller jern fra ledningsnettet. Ved kombinasjon av endel utslag på konduktivtet og farge, kan det være lurt å kontrollere for jern.

Måleenheten gir et mål på hvor godt vannet leder strøm, noe som igjen påvirkes av saltinnhold. Høy salinitet kan gjøre vannet korrosivt, eventuelt gi utfellinger.

Turbiditet måler innhold av partikler i vannet. Det kan være partikler fra erosjon etter snøsmelting eller mye nedbør, men det kan også være f.eks alger eller andre kilder. Høy turbiditet vil påvirke effekten av renseanlegg.

FNU er en måleenhet som sammeligner med turbiditeten en får når formazin løses i vann.

pH forteller oss hvor surt vannet er . pH 7 er nøytralt, lavere pH er surt, høyere er basisk. Regn har en pH på ca 5,6 pga dannelse av karbonsyre som skyldes luftens innhold av CO2. Dersom det ikke er kalkholdig nedslagsfelt, vil overflatevann ofte være relativt surt. Vann tatt fra innsjøer med mye næringstoffer kan variere gjennom døgnet, med høyest verdi om dagen. Det er fordi alger da bruker opp CO2 i vannet. Større vassverk nytter ofte kalkfiltre, som gir en pH på omlag 8.

Dersom pH-verdiene ikke er ekstreme, vil avvikende pH sjelden ha en negativ helseeffekt. Ved høy pH kan en få kalkutfelling i kjeler og andre husholdningsmaskiner. Det er som regel ikke et problem i Norge, men er godt kjent i mange andre land.

Vann med lav pH kan være korrosivt på rørsystem osv., det samme om pH er svært høy. Derfor er grenseverdiene for vassverk satt til 6,5-9,5